Klimarealistene produserte våren 2020 noen filmer som tok for seg sentrale tema innen klimavitenskapen. Her er den tredje filmen hvor Morten Jødal tar for seg bløffen om konsensus.

Denne filmen formidler den utrolig falske metoden de brukte for å konstruere konsensus på 97%. Husk å dele dette så mye dere kan for å spre budskapet!

Null konsensus om klima

Etter noen minutter i enhver klimadebatt, enten deltakerne er forskere, miljøvernere, politikere eller forvaltere, dukker det opp et perspektiv som bringes inn for å avslutte et ethvert tilløp til uenighet: Du er helt alene! Det er visstnok enighet om at de klimaendringene som registreres i vår tid, fullt og helt kan forklares som menneskeskapte. Som regel hevdes det at 97 prosent av alle klimaforskere er enige i dette. Om dette store tallet ikke overbeviser tvileren, legges det til etiske og moralske perspektiver: Vil du ikke forsikre deg for framtiden? Bryr du deg ikke om kommende generasjoner? Innser du ikke at det er umoralsk å tvile? (til Einar: Det var Gro Harlem Brundtland som hevdet at det er umoralsk å tvile). Tenk om de verste scenariene er sanne!

Les også: Hvordan de fikk 97% konsensus innen IPCC

Kan det virkelig være slik at nesten hundre prosent av klimaforskerne er enige om at mennesket alene styrer klimaet i våre dager, og at konsekvensene for natur og samfunn utelukkende er negative? Da må det være slik at alle fysikere, astronomer, geofysikere, geologer, matematikere, kjemikere, biologer, landbruksforskere og andre fagfolk ser dette spørsmålet på samme måte. Gjør de virkelig det?

Men ikke minst, er det slik at vitenskap avgjøres ved håndsopprekning, og at den som får flest stemmer har rett? Kan man lete etter sannheten, ved å telle hoder? Har konsensus noe som helst innen vitenskapen å gjøre? Før jeg svarer på disse spørsmålene, må vi se på kildene til påstanden om at nesten alle forskere er enige.

Disse kommer fra flere hold. Men særlig to peker seg ut. Den første stammer fra 2004, og ble særlig kjent gjennom Al Gores film: En ubehagelig sannhet. Kilden heter Noami Oreskes. Hun er professor i historie og vitenskapsstudier ved University of California San Diego. I sin publikasjon hevdet hun at nesten 75 prosent av bortimot 1 000 artikler hun hadde gått igjennom, støttet påstanden om at mesteparten av klimaendringene er forårsaket av mennesker.

Det hadde seg imidlertid slik, at en meget dyktig kirurg i London, med navn Klaus-Martin Schulte, gjennom sitt arbeid med pasienter som var bekymret for en dyster klimaframtid, ønsket å oppdatere Oreskes artikkel. Han fant imidlertid at bare 45 prosent av artiklene støttet en slik konklusjon, og slo fast:

Det ser ut til å være et svakt grunnlag i den fagfellevurderte vitenskapelige litteraturen, til støtte for graden av alarm om klimaspørsmålet, som uttrykkes i mediene og av politikere – og som nå forplanter seg over i medisinens verden, og oppleves av pasienter.

Bli med på SPLEIS av støttegave til Fakta360.no

Hjelp oss i arbeidet mot propaganda!
Støtt Fakta360.no ved en Donasjon, Medlemskap eller Vipps til 921 44 050 – Din hjelp nytter!

Med andre ord: Ingen 97-prosent enighet.

I 2013 kom den viktigste av artiklene som hevder at det finnes en klimakonsensus blant forskere. Den var forfattet av John Cook, og medarbeidere. I alt hadde han 12 stykker av dem. Alle var klimaaktivister, og deltok i noe Cook kalte «innbygger-forskning». Mange av dem hadde ingen vitenskapelig trening. Gruppen gikk igjennom 11 944 fagfellevurderte artikler, som de så relevante for studien. De var publisert gjennom en periode på 21 år, fra 1991 til 2011. Deres siktepunkt var å finne ut om forskningen støttet påstanden om konsensus, som Cook uttrykte det:

Vi analyserte et stort utvalg i den vitenskapelige litteraturen om global oppvarming, publisert gjennom en periode på 21 år, for å finne en grad av konsensus om hvorvidt menneskelige aktiviteter høyst sannsynlig ligger bak mesteparten av den globale oppvarmingen.

Les også: 60 ubehagelige fakta om CO2 og klima

Artikkelen konkluderte:

Blant sammendragene som uttrykte en holdning om menneskeskapt global oppvarming, støttet 97,1 prosent den vitenskapelige konsensus. …. Blant artiklene som uttrykte en holdning om menneskeskapt global oppvarming, støttet et overveldende flertall en konsensus om menneskeskapt global oppvarming.

Av de 11 944 klima-artiklene var det imidlertid 7 930 som på ingen måte tok stilling i spørsmålet. Cook og medarbeiderne la dem til side. Tar man dem med, faller tilslutningen til påstanden om mennesket som hovedkilde for oppvarmingen, ned til 32,6 prosent.

Publikasjonen til Cook deler 97-prosent-artiklene inn i tre grupper. Men bare den først kategorien uttrykker tydelig at mennesket er hovedårsaken til den nåværende oppvarmingen. I kategori to er tilslutningen mye mindre tydelig, og for den den tredje gruppens del vil også enhver klimarealist – som nesten alltid hevder at mennesket gir et visst bidrag til klimaendringene – også havne. På den måten blir også såkalte «klimaskeptikere» inkludert i de 97-prosentene.

Les også: Global oppvarming – Det finnes ingen klimakrise!

David Legates og medarbeidere publiserte i en fagfellevurdert artikkel, hvor de slo fast at:

kun 0,3 prosent av de 11 944 sammendragene, samt 1,6 prosent av de drøye 4 000 publikasjonene som faktisk sa noe om klimaendringer og mennesket, støttet påstanden om menneskeskapt global oppvarming – slik Cook definerte det.

Og underlig fant Legates og medarbeidere at det kun var satt merke ved 64 av de 11 944 artiklene, som tydelig uttrykte støtte til konsensus. Det utgjør 0,5 prosent.

Vi snakker altså på ingen måte om 97%. Snarere heller 0,3% av dem.

For å være kort og brutal: Den naturvitenskapelig metode med empirisk falsifisering har ingen ting med konsensus å gjøre. Det eneste som teller, er at forskningsresultatene testes, og testes, og testes og testes – for å se om de er gale. Oppnår man de samme resultatene på nytt, er det grunn til å stole på dem. Konsensus hører hjemme i en annen sfære: politikken. Den har ingenting med forskningen å gjøre.

Hjelp oss i arbeidet mot propaganda!
Støtt Fakta360.no ved en Donasjon, Medlemskap eller Vipps til 921 44 050 – Din hjelp nytter!

Alle skal huske: De virkelig store forskerne opp gjennom historien ble store, fordi de brøt med konsensus. Slik fikk vi Darwins utviklingslære, og slik fikk vi Einsteins relativitetsteori.

Forfatteren Michael Crichton uttrykker det klinkende klart: Det finnes ingenting i forskningen som handler om konsensus. Hvis det er konsensus, er det ikke forskning. Hvis det er forskning, er det ikke konsensus. Basta.