Økning i avlingsutbytte som en respons på en økning av CO₂-mengden med 300 ppm.

Nedgangen i tørke, hetebølger og skogbranner alle har vært knyttet til CO₂-relatert økning i fuktigheten i bakken. Slike positive effekter av økte mengder av livets gass i atmosfæren, er svært ubehagelige fakta klimaekstremistene, og dette vil de forsøke å fortie. Slike fakta er sjelden tatt med i de økonomiske betraktninger rundt «sosiale kostnader» knyttet til klimaendringer.

Det er en voksende innsikt knyttet til at mer CO₂ i lufta innebærer mer fuktighet i bakken, slik Swann (2016) viser. Hovedårsaken til plantenes vanntap skyldes transpirasjon, hvor spalteåpningene (stomata) på undersiden av plantenes blader tar inn CO₂. Med mer av denne gassen i atmosfæren er spalteåpningene åpne i kortere perioder, de mister mindre vann, og fuktigheten blir i bakken.

Disse fordelene er ekstremt viktige for vår framtidige evne til å produsere mat til en voksende befolkning, slik det slås fast av Madhu (2015). Han skriver om de positive resultatene knyttet til økt CO₂ for soyabønner:

Les også: De lyver om absolutt alt i klimasaken

Resultatene viser en direkte effekt som skyldes at økt CO₂-mengde i lufta gir mer fuktighet i bakken, som begge gir økt plantevekst, hvilket gir økt matvare- og ernæringssikkerhet.

Jeg skal se videre på de positive virkningene av CO₂ senere, når jeg tar for meg de ulike forestillingene om klimaundergangen. La oss nå skrive oss bak øret at nedgangen i tørke, hetebølger og skogbranner alle har vært knyttet til CO₂-relatert økning i fuktigheten i bakken. Slike positive effekter av økte mengder av livets gass i atmosfæren, er svært ubehagelige fakta klimaekstremistene, og dette vil de forsøke å fortie. Slike fakta er sjelden tatt med i de økonomiske betraktninger rundt «sosiale kostnader» knyttet til klimaendringer.

Les også: 60 ubehagelige fakta om CO2 og klima