Blogg om klima, energi og politikk!
30.000 lesere pr. mnd.

Går vi mot en ny istid?

Slikt som dette burde være pensum i skolene våre, men i stedet får de servert fordummende skremselspropaganda krydret med psykotiske meninger fra en viss Svensk jente som kan se CO2 molekyler.

Støtt Fakta360.no ved å kjøpe Abonnement eller Vipps til 921 44 050 NÅ! – Din hjelp nytter!

Det er utrolig interessant å gå inn på nasjonalbibliotekets online arkiv og lete seg fram til gamle artikler om klima. Hva de beskriver og det vi kan lære av historien er oppsiktsvekkende.

Nedenfor gjengir jeg hele kronikken som stod på trykk i Halden Arbeiderblad den 5. mars 1965. Slikt som dette burde være pensum i skolene våre, men i stedet får de servert fordummende skremselspropaganda krydret med psykotiske meninger fra en viss Svensk jente som kan se CO2 molekyler.

Spesielt fornøyelig er det å lese den optimistiske vinklingen han beskriver når klimaet blir varmere og altså til det bedre. Dette i sterk kontrast til dagens klimahysterikere som er livredd et varmere klima. Ha en fornøyelig og opplysende lesning:

«Selv om de milde vintre vi har hatt i de senere år virker som det motsatte er det et faktum at det blir kaldere på jorden.

Det er mange tegn som viser hva vi har i vente: Polarisen i Nordishavet vokser. De vestlige vinder over Nord-Atlanteren og Europa avtar, mens de nordlige vindstrømninger tiltar i styrke. Golfstrømmen som spiller en så avgjørende rolle for klimaet i Nord-Europa og ikke minst for livsforholdene i vårt eget land har endre kurs i mer særlig retning.

Om det skyldes rystelser forårsaket av stormaktenes atomsprengninger eller det skyldes andre årsaker er ikke godt å si, men at de varme strømmer som tidligere smøg seg opp langs vår værbitte kyst har avtatt og gjort vannet flere grader kaldere er et faktum.

Hertil kommer så meteorologenes systematiske målinger verden over. De viser at gjennomsnitt-temperaturen stadig synker. *1) I de senere år har særlig de engelske og amerikanske meteorologer fulgt symptomene på en klimaveksling med stigende interesse. De engelske vitenskapsmenn er særlig interessert i hvordan en lavere middeltemperatur vil innvirke på landbruket. For første gang i menneskehetens historie har vitenskapsmennene mulighet til å følge klimatiske endringer i alle dets detaljer.

I løpet av jorden historie har klimaet endret seg mange ganger. For mer enn en milliard år siden var det istid på jorden. For 600 millioner år siden bredte isbreene seg over store deler av kloden. For 275 millioner år siden var store deler av Sør-Afrika, Sør-Amerika, Australia og For-India dekket med is. For noen millioner år siden begynte den istid som vi kaller vår egen. Da lå den skandinaviske halvøy og store deler av Nord-Russland under isdekket.

Les også: Manglende bevis for menneskeskapt global oppvarming

Videre isframstøt sørover ble oppfanget av varme vindstrømninger fra sør og slått tilbake. Det siste store isframstøt skjedde for ca. 10 000 år siden.

Så fulgte en varmetid fra omkring 5000 til 3000 år f. Kr. Den gang var det adskillig varmere i Europa enn nå. (Red. uthevelse)

Relativt varmt har det også vært i den tidlige middelalder. Vi kjenner opptegnelser og beretninger om lange og varme somrer, om vindyrking atskillig lengre nord enn i dag. Selv England dyrket vindruer i tidsrommet år 1000 – 1300 e. Kr. Eskimoer trengte langt mot nord og befolket Canadas nordlige kyster. De drev hvalfangst i åpent hav og bygget hus av driv-ved- Noen hundreår senere måtte denne beboelsen oppgis igjen.

Så fulgte omkring år 1550 en ny kuldeperiode. Den varte mellom 100 og 200 år. Denne tidsperioden ble kalt «den lille europeiske istid». Så bedret klimaet seg igjen. I løpte av 1880 årene fikk vi en ny varmeperiode. Isbreene smeltet. Muir-breen i Alaska gikk i tidsrommet 1902-46 hele 22 km tilbake. Det vil si 400 meter i året.

Isforholdene i arktiske områder bedret seg. Ved århundreskiftet kunne skip anløpe Vest-Spitsbergen ca. 3 måneder i året, nå er anløpstiden utvidet til 7 måneder.

Ornitologene kunne melde at fugleartene stadig hekket lengre nord som følge av varmeperioden. Fiskestimene vandret igjen mot nord. Tregrensen beveget seg atter nordover og flyttet flere hundre meter i løpet av få år. På Island, i Norge, Finnland og Sibir kunne nytt land legges under plogen.

Les også: 60 ubehagelige fakta om CO2 og klima

Alt dette skyldes en så liten forandring i temperaturen som en grad – gjennomsnittstemperaturen var økt med en grad celsius. Topp-punktet for varmeperioden ble året 1940. Siden har temperaturen sunket år for år, men først så svakt og ubemerket at det tok år for klimatforskerne forsto at jorden atter var ved å avkjøles.

I august 1956 viste det seg at Davidsstredet mellom Grønland og de nordkanadiske øy Baffinland viste en for årstiden uvanlig isdrift. Det kom også inn meldinger om unormal sterk isdannelse på Labrador og Island.

Les også: Kulderekorder over hele verden i desember – Ny istid et faktum?

I fjor høst meddelte den britiske meteorologen H. H. Lamb at man nå kunne observere sterk økning av isdannelse omkring Island. Fra og med 1950 er nodlige vinder over Nordishavet blitt stadig mer fremtredende. Siden 1958 viser alle målinger i arktiske egne at det stadig blir kaldere.

Vannet i Nord-Atlanteren har sunket med to grader fra 1955 til 1958. Forskerne er ikke klar over hva som er den egentlige årsak til klimasvingningene, og ingen kan si hvor langt temperaturen vil synke før den igjen går oppover. Men det er klart at det vil få den aller største betydning for landbruk og fiske.

Støtt oss ved å kjøpe Abonnement eller Vipps til 921 44 050 NÅ! – Vi trenger din hjelp!

På våre kanter er man langt fra begeistret over utsiktene til synkende temperaturer. Men det finnes også land og områder som vil profitere på klimaendringene. En endring i luftsirkulasjonen kan bringe regnfattige områder i Nord- og Vest- Afrika større og regelmessig nedbør. Vi hos oss må fortsatt regne med ufyselige og grønne somrer og innstille oss på sommerferie i syden.»

Les også: Ekstremvær kan bety en kaldere klode – sier forskere

*1) Man kan nå undre seg over hvordan den synkende temperaturen han viser til nå er blitt til en stigende trend i følge NASA.

Hjelp oss ved å dele:

Støtt Fakta360.no ved å kjøpe Abonnement eller Vipps til 921 44 050 NÅ! – Din hjelp nytter!

Legg inn en kommentar

Få nyheter fra Fakta360 på epost:

Arkiv
Kategorier

Fra samme forfatter: