Den klimahysteriske profittindustrien er eksperter på å skremme med naturlige naturhendelser. Enten det er nedbør og flommer, orkaner, tornadoer eller branner. Nå skal vi se på og tilbakevise også deres yndling som er tørke og tilhørende sultkatastrofer som brukes ofte av svovelpredikantene i den klimahysteriske propaganda.
Vann, vann overalt. Hvordan tørkene avtar
Konsekvensene av klimaendringer forventes å øke i frekvens og intensitet. Varigheten av tørke mange steder i verden, kombinert med vedvarende tørke, kan føre til fundamentale forandringer i den måten samfunn bruker ressurser på, og hvordan de lever i sine omgivelser.
- The National Drought Resilience Partnership
Lengre perioder med tørke innebærer mer enn støvete tennisbaner. Tørke kan føre til vanskeligere tilgang til drikkevann, og ville branner i naturen. Det kan føre til sandstormer, ekstreme hetebølger og styrtflommer.
- National Resources Defence Council (NRDC)
Én av de mest gjentatte skremslene som dukker opp fra dommedagsindustrien, er tørke. Det er en enkel, fullt ut begripelig, og skremmende historie. Hundrevis av millioner mennesker over kloden har blitt kjent med trusselen. Ifølge informasjonssystemet til The National Drought Resilience Partnership, ble én åttendedel av USA, altså hele 80 millioner mennesker, rammet av tørke tidlig i 2017 (Figur II-2).
Figur II-2
Innen USA er det utelukkende orkaner som koster mer penger enn tørke, og det skyldes først og fremst orkanen Katrina (Ross og Lott 2003). Tørke er lett å demonisere. De fører ikke bare til lokale branner i naturen, samt vannmangel, men har også slike mer vidtrekkende konsekvenser som prisen på matvarer og husholdningsartikler. Har de som advarer mot økende skadelige konsekvenser av tørke, slik som NRDC, rett? Er disse framtidsutsiktene støttet av vitenskapelige bevis?
Det er enkelt å overbevise den almene hop om at global oppvarming fører til tørke. Tross alt, høyere temperaturer burde føre til en tørrere verden, og deretter til virkelig tørke. Det virker opplagt. En rekke forskere og offentlige organer har derfor erklært at tørke kommer til å opptre både hyppigere og mer alvorlig, knyttet til menneskeskapte klimaendringer.
Stor bekymring ble derfor uttrykt da intens tørke rammet de vestlige delene av USA i perioden 1999 – 2016. Halvparten av det tilstøtende USA opplevde moderat til alvorlig tørke, og led seg gjennom minkende vannreservoarer. Det var sjelden at nyhetene ikke la ansvaret nettopp på menneskeskapte klimaendringer.
Nok en gang fikk man altså høre antakelsene og konklusjonene fra såkalte klimaeksperter, men hva forteller dataene oss?
Figur II-3 er et kart som viser områdene av planeten som preges av økt vegetasjonstetthet (det blir grønnere), mot de områder som viser tap av vegetasjon (det blir brunere). Denne utviklingen er et resultat av at gjødsling fra CO2, i kombinasjon med en varmere verden. Verden omformes altså ikke til støv, slik dommedagsprofetene hele tiden prøver å fortelle oss (de Jong 2011).
To talende figurer om tørke er laget av statlige byråer. Den første, fra USAs miljødirektorat (EPA = Environmental Protection agency), viser den såkalte Palmer-indeksen for tørke (Figur II-4). Den andre er en figur fra NOAA (2017a), indikerer områder i USA gjennom de siste 120 årene, som har vært våtere eller tørrere enn gjennomsnittet (Figur II-5). Ingen av disse figurene viser noen tegn til hyppigere eller mer intens tørke.
Figur II-6 viser prosentandeler av verden som er utsatt for ulike styrker av tørke. Dataene viser tydelig at tørke på en global skala har avtatt etter starten på 1980-tallet.
En oversikt over de mest alvorlige og vedvarende tørkene på global skala gjennom det 20 århundret, inkluderer den svært alvorlige «Dust Bowl» i Midtvesten i USA på 1930-tallet, og tørken i Sahelbeltet i Afrika på 1960-tallet (Narisma 2007). Underlig nok inntraff nesten 75 prosent av tørkene før 1960, altså før de store utslippene av CO2 til atmosfæren startet opp. Ifølge både denne, og andre studier, ser vi ingen tegn til den modellerte økningen i tørke. Snarere observerer vi en signifikant nedgang, mens både temperatur og karbondioksid i atmosfæren øker (Figur II-7).
