Som vi så i avsnittene om karbondioksid (Fakta 1, Fakta 2, Fakta 3, Fakta 4, Fakta 5, Fakta 6, Fakta 8, Fakta 9, Fakta 10, Fakta 11) betyr konteksten i klimadebatten absolutt alt.
Jeg skrev tidligere at dersom Michael Manns modellering av global temperatur var riktig, og vi har hatt en 900 år lang periode med nedkjøling før det kom en skarp økning i det tyvende århundret, ville det vært en meget god grunn til å koble menneskelige aktiviteter med en moderne oppvarming. Motbeviset til hans teori ville være at oppvarmingen begynte før det kom en kraftig økning i CO2-utslippene. Det skulle indikere at naturlige drivkrefter er den primære faktoren for oppvarmingen før år 1900, og fremdeles er det i dag.
Noen viktige diagrammer
Diagrammene som følger er antakeligvis blant de viktigste i denne boken. (Kommer i Fakta 13-27. Se oppslag på oversikten her)
Disse diagrammene viser med tydelighet at den nåværende trenden med økende temperatur begynte lenge før noen kjørte den første Ford T-modellen til bilbutikken, og lenge før CO2-nivået nådde 300 ppm. Oppvarmingen som kom etter avslutningen av Den lille istiden, begynte før stigningen i CO2-nivåene. Dette ubehagelige faktum er en del av det samlede bevis som før eller senere vil slå den endelige spikeren i kista til teorien om katastrofal menneskeskapt oppvarming.
Temperaturserien fra det sentrale England (HadCET) er den lengste som finnes i verden, og går mer enn 350 år tilbake i tid. Som vi skal se, ville et IPCC- fokus på denne ha kappet beina av teorien de selv promoterer – om koblingen mellom farlige menneskeskapte utslipp av klimagasser, og stigende temperatur. Om denne serien hadde blitt godt kjent, ville den også ha diskreditert Manns hockeykurve. Her finner vi nemlig ingen kontinuerlig temperaturnedgang fram til det tyvende århundret, og deretter en rask CO2-drevet stigning.
HadCET-serien (Figur I-24) begynner i 1659, som var en svært kald periode. Faktisk var denne tiden noe av det kaldeste kloden har opplevd de siste 4 500 årene. Starten på serien begynte i en periode med ekstrem kulde, som varte fra 1670 til 1715. Vi kjenner den som Maunder-minimum, navngitt etter Edward Maunder. Han arbeidet som forsker ved Det kongelige observatoriet i Greenwich i London, og han noterte at den fant sted i en periode med kraftig nedgang i solaktiviteten. Maunder-minimum var den kaldeste perioden under den 600 år lange lille istiden (1250-1850), som resulterte i dårlige avlinger og tilhørende sult, sykdommer og flere døde enn i mer normale perioder.
Som vi skal se, har mennesker alltid lidd og hatt det vanskelig i kalde perioder. Den lille istiden var intet unntak, så den gradvise oppvarmingen som startet sent på 1600-tallet, kom som en stor lettelse for alle som levde på den tiden.
Befolkningen nord i Europa, som hadde lidd under Den lille istiden (Island for eksempel, mistet omtrent halvparten av befolkningen), kunne ikke vite at den svært gunstige oppvarmingen som fant sted på 1800-tallet, senere skulle brukes av klimaalarmister for å hevde at farlige drivhusgasser skulle føre til økende temperatur.
Moderne oppvarming begynte omkring år 1700, og har fortsatt fram til i dag. Prosessen har altså foregått gjennom 300 år. Den gradvise unnslippelsen fra den dødelige kulda under Den lille istiden ble av Tony Brown i 2011 beskrevet som Den lange og sakte opptiningen. Det er et godt perspektiv.
Oppvarmingen startet altså mer enn to hundre år tidligere enn noe vesentlig menneskelig bidrag av CO2 til atmosfæren. Denne tidlige oppvarmingen var utelukkende drevet av naturlige prosesser, og står i direkte motsetning til Manns hockeykurve – som viste stadig nedkjøling gjennom denne tiden.
Les mer: 60 ubehagelige fakta om CO2 og klima
